Tilbake til blått

«Hvem våger å lage en slik plate?» var kritikersitatet som ble klistret på CD-en «The Blue Moods Of Spain» i 1995. Den dukket opp fra det store intet (det vil si USAs vestkyst) og overrasket med sitt underlig utidsmessige uttrykk: Sakte, klart, enkelt. Inntrengende, alvorlig, nesten provoserende oppriktig. Gospel, country og jazz krystallisert til noe nytt. Johnny Cash spilte inn en av låtene til sin «American Recordings II»: «Spiritual», den som åpner med «Jesus, I don‘t wanna die alone». Sunget og skrevet av Josh Haden, vokalist og drivkraft i Spain, ellers kjent som sønn av sin far, den legendariske jazzbassisten Charlie Haden. Josh klarte ikke helt å gjenta suksessen med «The Blue Moods Of Spain», spilte inn to album til etter noenlunde samme formel, før han ble taus utover 2000-tallet.

Nå er Haden tilbake, som leder for en ny besetning av Spain, og nytt album «The Soul Of Spain», deres første siden 2000. Istedenfor å late som ingenting, drar han på turné der han framfører «The Blue Moods Of Spain» i sin helhet, samt et sett med låter fra andre utgivelser. Det er et helt greit opplegg, og det er flere av låtene på «The Soul Of Spain» som ikke ville skjemmet «Blue Moods». Med Hadens bass som presist fundament, ren gitarlyd og lange gitarsoloer, litt country-twang, helt uten fuzz. Med Hadens presise bass og ditto tekster som alt er bygd opp rundt. Som «I Love You» eller «I‘m Still Free», der allerede titlene viser noe av Josh Hadens direkte tilnærming til å vriste noe nytt ut av slitte begreper. Sistnevnte sang begynner jommen med linjene fra «Star Spangled Banner». Dette er amerikansk musikk. Et par av låtene er helt meningsløst rocka, et feilslått forsøk på å finne nye veier videre, men det er ikke så farlig. Mest av alt har Spain funnet tilbake.

Bernt Erik Pedersen